søndag 23. januar 2011

Nytt hus, nye mulighter:)

Nå er det visst en stund siden jeg har skrevet, men det trenger nødvendigvis ikke å være negativt. Har desto mer å skrive om. Det har skjedd mye siden sist jeg blogget.

Jeg og Øyvind fikk lån for ca. to uker siden, noe som gjorde at vi satte i gang med å se på hus. Vi har fulgt med på markedet en stund, men det er vanskelig når du ikke har noe eksakt å gå etter. Men når lånet var godkjent så var det bare å sette i gang!

Vi var på visning søndag for to uker siden i Hokksund og på Steinberg. Vi hadde med oss broren min, svigerinna mi og nevøen min. Så husene ble godt befart;) Vi var alle enige om at huset på Steinberg var best. Jeg og Øyvind fikk lyst på huset med en gang! Vi lot det gå noen dager og fulgte med på Finn.no hver dag for å se om det kom noen flere hus på markedet. Det kom noen, men det var ingen som kunne måle seg med huset på Steinberg.

Torsdag 13. januar bestemte vi oss for å legge inn bud. Det kom inn flere bud i løpet av helgen, men mandag 17. januar ble det en heftig budrunde! Det var 4 stk med oss som ba på huset. Budet vårt stod til mandag kl 12. Det tikket inn meldinger på mobilen hele mandagsmorgenen og frem til kl 11.30. Det var så spennende! Kl 11.40 ringte megleren meg og da la jeg inn det siste budet. Jeg var så nervøs etter at jeg hadde lagt inn det budet, for jeg var rimelig sikker på at det hele ville bli avgjort når kl var 12. Det er vel kanskje de mest spennende 20 minuttene jeg har opplevd hittil i livet! Jeg hadde skikkelig hjertebank! Kl 12.06 ringte megleren og sa: "Gratulerer som huseier!!" Huset ble vårt, det var vi som trakk det lengste strået! Det var så gøy, jeg var så glad!!! Jeg var sammen med kollegaen min, Christin, da megleren ringte og vi snakket lenge om huset og hvor fint det var at vi fikk huset. Det gikk et kvarter og så spurte Christin om jeg hadde ringt og fortalt det til Øyvind? Og det hadde jeg ikke!! Jeg var så glad og ble så revet med at jeg glemte å ringe han.... Herregud! Dere kan tru det var en som var glad når jeg ringte han:) Han tilga meg selvfølgelig, så snill som han er!

På torsdag var vi på kontraktsmøtet og signerte papirene, så nå er huset offisielt vårt! Overtagelsesdatoen ble 15. mars. En måned og ti dager før termin. Det blir hektisk, men det viktigste er at vi kommer oss inn før lillegutt kommer. Når vi begynte å se på hus så hadde vi et stort ønske om å flytte før babyen kom, men at vi faktisk fikk  det til er så flott å tenke på. Det gjør ting litt lettere. Er glad vi slipper å stri med det etterpå.

Det er helt fantastisk at huset ble vårt! Vi har håpet og drømt, ennå er det vanskelig å fatte. Vi er så heldige, lykken smiler virkelig til oss nå:) Det er så godt å tenke på. Vi har virkelig funnet drømmehuset og gleder oss veldig til å flytte inn! Nå gjør vi ikke noe annet enn å tenke på sønnen vår og det nye huset vårt:) Vi drømmer og gleder oss til tiden som kommer!

tirsdag 4. januar 2011

24 uker og 3 dager

I dag har jeg vært hos jordmor og det gikk veldig bra. Blodprosenten, blodtrykket og hjertelyden var bra. Det var så herlig å høre hjertelyden:) Jordmoren målte magen min og den var helt perfekt. Gutten vår vokser som han skal. 


Svangerskapet går veldig bra. Jeg har hatt lite hormonsvingninger i det siste, noe som har vært veldig posistivt. Det har vært noen perioder hvor jeg har hatt en del hormonsvingninger og det har ikke vært like lett. Det har vært slitsomt for både meg og Øyvind. De siste ukene har alt vært veldig bra:) Veslegutten vår er veldig aktiv og sparker dagen lang. Det er så godt å kjenne han sparke! Det gir meg en god trygghetsfølelse om at alt står bra til med bebisen:) Øyvind elsker å kjenne når sønnen vår sparker.


Til lørdagen er jeg 25 uker på vei, det begynner å hjelpe nå. Det er fortsatt mange uker igjen fødselen, men jeg føler at tiden går fort. Hver eneste uke som går er et skritt frem til 25. april:) Det er spennende å følge med på at magen vokser og følge babyens utvikling uke for uke. 


Formen generelt er veldig bra, det eneste som er litt negativt er bekkenløsningen. Men det er en liten pris å betale med tanke på hva som kommer. Man må ta det som følger med svangerskapet:) Det positive er at bekkenløsningen ikke har blitt verre, den holder seg stabil. Og det kan jeg leve med:) 


Bilde fra ultralyd da gutten vår var 18 uker:




Her er bilde av meg da jeg var 23 uker på vei:






Hilsen


- lykkelig og gravid:)